MIGRENEKLINIKKEN

Symptomene varierer fra person til person. Et migreneanfall involverer vanligvis hodesmerter som er moderate til alvorlige i intensitet – til og med uutholdelige. Smerten er ofte i ett område av hodet (den ene siden eller begge, foran eller bak, rundt øynene eller bak kinnene) og kan føles som om den banker eller pulserer. Andre vanlige symptomer på migrene inkluderer kvalme, oppkast og følsomhet for lys, lyd eller lukt.

Migrene kan ramme både voksne og barn, kvinner og menn. Det opptrer hyppigere hos voksne enn hos barn, og rammer kvinner hyppigere enn menn. Ofte kommer det første anfall i tenårene, men tilstanden kan også komme i barneårene.

Hyppigheten av migreneanfall kan variere sterkt mellom individer. Noen mennesker kan oppleve migrene sjelden, mens andre kan ha dem ofte eller til og med kronisk. Plages du av migrene, er det viktig at du forsøker å kartlegge årsakene til anfallene. En hodepinedagbok kan gjøre det lettere å peke ut eventuelle utløsende årsaker.

Kronisk migrene er definert som minst tre måneder med fler enn 15 dager pr måned med hodepine av mer enn 4 timers varighet, og minst 8 av disse dagene skal hodepine ha migrenepreg.

Den eksakte årsaken til migrene er ikke fullt ut forstått, men de antas å involvere en kombinasjon av genetiske, miljømessige og nevrologiske faktorer. Her er noen mulige årsaker og utløsere av migrene:

Genetiske faktorer: Migrene har en tendens til å gå i familier, noe som tyder på en genetisk disposisjon. Visse gener kan gjøre individer mer utsatt for å oppleve migrene.

Nevrologiske abnormiteter: Migrene antas å involvere unormal hjerneaktivitet. Det antas at endringer i hjernestammen og dens interaksjoner med trigeminusnerven, en stor smertevei, spiller en rolle i å starte migrene.

Ubalanse i hjernekjemikalier: Serotonin, en nevrotransmitter som regulerer smerteveier, antas å være involvert i migrene. Svingninger i serotoninnivåer kan utløse migrene.

Hormonelle endringer: Hormonelle svingninger, spesielt hos kvinner, kan utløse migrene. Mange kvinner opplever migrene under menstruasjon, graviditet eller overgangsalder når hormonnivåene er i sving.

Miljøfaktorer: Visse miljøfaktorer kan utløse migrene hos mottakelige individer. Disse kan inkludere sterkt lys, høye lyder, sterke lukter, endringer i værmønstre og visse matvarer og drikkevarer (f.eks. lagret ost, sjokolade, alkohol, koffein).

Emosjonelle og fysiske triggere: Stress, angst og visse fysiske aktiviteter eller anstrengelser kan utløse migrene hos noen individer.

Det er viktig å merke seg at triggere kan variere mye fra person til person, og å identifisere spesifikke triggere for en person kan ofte være utfordrende. Det kan være nyttig å føre en hodepinedagbok for å spore potensielle utløsere og diskutere dem med en helsepersonell for å bedre forstå og håndtere migrene.

De spesifikke symptomene og deres alvorlighetsgrad kan variere fra person til person, men her er de typiske stadiene av et migreneanfall:

• Prodromalfase (forfase)

Dette stadiet inntreffer før den faktiske hodepinen og kan starte timer eller til og med dager i forveien. Noen individer kan oppleve subtile endringer som fungerer som advarselstegn, for eksempel humørsvingninger, matsug, økt tørste, tretthet eller stivhet i nakken.

• Aurafase

Omtrent én av fire migrenepasienter opplever en aura, som er et reversibelt nevrologisk symptom som går foran eller følger med hodepinefasen. Auraene utvikler seg vanligvis gradvis over flere minutter og varer opptil en time. Vanlige aurasymptomer inkluderer synsforstyrrelser (blinkende lys, blindsoner, sikksakklinjer), sanseforstyrrelser (prikking eller nummenhet) og talevansker.

• Hodepinefase

Dette er den mest gjenkjennelige og intense fasen av et migreneanfall. Det er typisk preget av:

• • Hodepinesmerter: Migrenehodepine er vanligvis ensidig, pulserende og moderat til alvorlig i intensitet. Smertene kan imidlertid også påvirke begge sider av hodet eller skifte sider under angrepet. Fysisk aktivitet forverrer ofte smertene.
  • Sensorisk følsomhet: Følsomhet for lys (fotofobi), lyd (fonofobi) og lukt er vanlig under et migreneanfall. Eksponering for sterkt lys, høye lyder eller sterk lukt kan forverre symptomene.
  • Kvalme og oppkast: Mange individer opplever gastrointestinale symptomer som kvalme, oppkast eller ubehag i magen under et migreneanfall.
  • Tretthet og svakhet: Migrene kan forårsake betydelig tretthet og svakhet, noe som fører til redusert energinivå og vanskeligheter med å utføre daglige aktiviteter.

• Postdromalfase (rekonvalesens- eller etterfase).

Etter at hodepinefasen avtar, opplever individer ofte en postdrome-periode, noen ganger kalt en migrene-bakrus. I løpet av denne fasen kan individer føle seg utmattet og ha problemer med å konsentrere seg. Noen kan også oppleve humørsvingninger, som å føle seg irritabel eller euforisk.

Migrene opptrer ikke likt hos alle og ingen enkeltfase er absolutt nødvendig for at man skal kunne stille diagnosen migrene

De fleste hodepiner går over av seg selv. De kan behandles med et smertestillende middel. Ved nyoppstått vedvarende hodepine skal du alltid oppsøke lege. Dette kan være et varsel om en mer alvorlig medisinsk tilstand og du bør oppsøke lege for å utelukke alvorlig sykdom. Det samme gjelder:

• Uforklarlig hodepine
• Økende hodepine
• Plutselig og svært kraftig hodepine
• Feber med stiv nakke, utslett, kramper
• Dobbeltsyn, uttalt svakhet, tap av balanse, nummenhet eller talevansker
• Hvis du har falt eller slått hodet og får hodepine etter dette
• Hvis du er eldre enn 55år og hodepinen er nyoppstått

Begynn med å snakke med din fastlege. Et annet alternativ kan være nevrolog eller en hodepine-/migreneklinikk.

Legen vil anbefale deg å føre hodepinedagbok. Det er et nyttig verktøy som kan gjøre det enklere både for deg selv og din behandler å kartlegge din hodepine slik at riktig behandling kan iverksettes. Et enkelt søk på internett vil gi deg alternativer for både app’er og nedlastninger du kan bruke.

Legen kan ofte stille diagnosen ut fra sykehistorien. Vi vil av den grunn skaffe seg en grundig oversikt over din medisinsk historie, ikke bare din historie med hodepine, men også familien din. Vi vil også kartlegge migrenerelaterte symptomer, – sannsynligvis be deg om å:

• Beskrive hodepinesymptomene dine. Hvor alvorlige er de?
• Huske når du får dem. I løpet av mensen, for eksempel?
• Beskrive typen og plasseringen av smerten din. Dunker smerten? Pulserende? Bankende?
• Huske om noe gjør hodepinen bedre eller verre.
• Fortelle hvor ofte du får migrene.
• Snakke om aktivitetene, maten, stressfaktorene eller situasjonene som kan ha ført til migrene.
• Diskutere hvilke medisiner du tar for å lindre smertene og hvor ofte du tar dem.
• Fortelle hvordan du følte deg før, under og etter hodepinen.
• Huske om noen i familien din får migrene.

Etter gjennomgang av sykehistorien gjøres det en undersøkelse av nervesystemet og av ryggsøylen. Utfra det vil vi diagnostisere hvilke hodepiner du har, hva som trigger hodepineanfallene og utfra det legge en behandlingsplan. Mange trenger tilleggsopplysninger fra blodprøver, røntgen/CT/MR.

Behandlingen er todelt: anfallsbehandling og forebyggende behandling.

Anfallsbehandling kan være reseptfrie smertestillende midler som paracetamol (f.eks. Panodil, Paracet, Pinex), acetylsalisylsyre (f.eks. Aspirin, Albyl-E) eller spesifikke reseptbelagte migrenemedisiner tilgjengelig som tabletter, nesespray eller injeksjoner.

Det er viktig å unngå medikamentutløst hodepinee, som kan oppstå hvis du tar smertestillende mer enn 2-3 dager i uken over lengre tid.

Forebyggende behandling med medisiner som må tas hver dag, vil du ofte få ved hyppige anfall. Det kan være visse blodtrykkssenkende medisiner eller epilepsimedisiner som har dokumentert effekt på migrene og kan redusere antall anfall.

Det er også en ny såkalt antistoffbehandling som kan brukes ved svært hyppig migrene, hvor det ikke er effekt av annen forebyggende medisin. Antistoffbehandling er en spesialistoppgave.

Det er utviklet en skreddersydd forebyggende migrenemedisin-type. Denne retter seg mot smertestoffet CGRP som spruter ut ved migrenehodepine og som ligger på et høyere nivå hos pasienter med kronisk migrene enn de med sjeldne anfall.

De nye medisinene binder seg enten til selve CGRP molekylet eller til reseptoren det skal binde seg til og hindrer smerteanfallet. Dette er en forebyggende medisin som først og fremst skal redusere antall anfall. Men siden det reduserer det verste smertestoffet CGRP, får de fleste også lettere anfall og dagene mellom blir helt krystallklare.

Det er på verdensbasis laget 6 forskjellige medisiner hvorav 3 er godkjent i Norge hittil :

• Almovig: sprøytepenn 1 gang pr måned – godkjent refusjon etter søknad fra nevrolog.
• Ajovy: sprøytepenn 1 gang hver 3. måned – godkjent refusjon etter søknad fra nevrolog.
• Emgality: sprøytepenn 1 gang pr måned – godkjent refusjon etter søknad fra nevrolog.
• Vyepti  ????

Har du migrene bør du teste om det å unngå triggere som røyking, alkohol, for lite eller for mye søvn og enkelte matvarer kan redusere antall anfall.